Undersøkelse av pasientsikkerhetskultur i Norge

Pasientsikkerhetskulturen påvirker pasientbehandlingen. I tidsrommet februar til juni 2012 ble pasientsikkerhetskulturen kartlagt ved samtlige behandlingsenheter ved landets helseforetak. Resultatene brukes til å i verksette praktiske forbedringstiltak. (Illustrasjonsbilde, copyright Høyskolen i Oslo)

Pasientsikkerhetskulturen påvirker kvaliteten på pasientbehandlingen. Den er nå kartlagt i alle behandlingsenheter i spesialisthelsetjenesten.

Ett av målene i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender er å forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Samtlige behandlingsenheter i spesialisthelsetjenesten har derfor gjennomført målinger av pasientsikkerhetskultur. Muligheten for å gjennomføre en tilsvarende undersøkelse blant fastleger sykehjem og i hjemmetjenestene utredes.

Pasientsikkerhetskultur påvirker pasientbehandlingen

Begrepet kultur sier noe om ”måten vi gjør ting på hos oss”. Pasientsikkerhetskulturen beskriver i hvilken grad de ansattes holdninger og handlinger preges av rutiner og prioriteringer som forebygger uønskede hendelser og pasientskade.  

Undersøkelser viser at pasientsikkerhetskulturen varierer mellom avdelinger, og at den påvirker behandlingen pasientene mottar. Kultur og ledelse tillegges en sentral rolle når man skal forklare variasjon i forekomst av pasientskader mellom ulike behandlingsenheter.

Ansatte har best kjennskap

Undersøkelser viser at de ansatte ofte har bedre kjennskap til hvordan pasientsikkerheten i virksomheten og avdelingen ivaretas, enn nærmeste leder. Det kan for eksempel handle om den enkelte ansattes opplevelse av egen og andres praksis, om ledelsen tilrettelegger for trygg behandling eller i hvilken grad han eller hun opplever at arbeidsfellesskapet oppfordrer til å diskutere og lære av uønskede hendelser.

Kartlegging av pasientsikkerhetskultur

Pasientsikkerhetskultur kartlegges ved at medarbeidere i alle behandlingsenheter svarer på spørsmål om hvordan de opplever at organisasjonen og teamet de jobber i, prioriterer trygg pasientbehandling. Hensikten med målingene er å gi ledelsen konkret innsikt i hvordan ansatte opplever at pasientenes sikkerhet ivaretas i de ulike avdelingene. Resultatene vil veilede målrettede intervensjoner for å bedre kulturen og styrke pasientsikkerheten der behovene er størst.

Målingen foregår ved hjelp av spørreskjemaet Safety Attitudes Questionnaire (SAQ), som har blitt benyttet i pasientsikkerhetskulturmålinger ved over 2000 sykehus i elleve land. Spørreskjemaet er validert for norske forhold og har tidligere blitt benyttet ved Akershus Universitetssykehus.

Resultatene vil brukes i praktisk forbedringsarbeid 

– Uønskede hendelser er viktige anledninger for læring og forbedring av pasientsikkerhet, sier Christer Mortensen, som var gjennomføringsansvarlig for pasientsikkerhetsundersøkelsen i Helse Sør- Øst RHF.

Målingen av pasientsikkerhetskultur gir ledelsen økt kunnskap om hvordan ansatte opplever at de ulike enhetene arbeider for å redusere risiko for pasientskade.

Pasientsikkerhetskampanjen tilbyr ledere verktøy med målrettede tiltak som kan benyttes i oppfølgingen av resultatene fra undersøkelsen. Internasjonale og nasjonale erfaringer viser at synlig og vedvarende fokus fra ledelsen på pasientsikkerhet har vist seg å være avgjørende for pasientsikkerheten.

Målingene brukes som innspill til overordnede planer og strategier for å forbedre pasientsikkerheten i foretakene. Helse Vest var først ute med undersøkelsen av de regionale helseforetakene, tett fulgt av foretakene i Helse Sør-Øst, Helse Midt og Helse Nord.

Referanser

Ellen Tveter Deilkås, ph.d. Patient safety culture - opportunities for healthcare management. The safety attitudes questionnaire 2006